Historien

Så var turen over for denne gang. Jeg har tatt farvel med elevene i Berlin, og satte meg på et fly via København til Sandefjord. Nå sitter jeg på Kastrup igjen, men denne gangen full av enda flere opplevelser og inntrykk enn da jeg satt her sist.
Det har vært en helt utrolig reise - en reise bakover i tid, men også en reise som på mange måter har gjort at jeg tenker framover. Man blir helt klart beveget av alle de sterke inntrykkene, og det er kort vei til å tenke at dette må ikke skje igjen - på noen arenaer. Samtidig blir ihvertfall mitt håp forsterket. Håpet om at de som er med på disse turene ser det meningsløse, og alltid stiller spørsmål til vår egen tilværelse og framtid.

Min storebror Jo har fortalt om at vi alle er historier. Det er ikke bare snakk om hvor mange tusen eller millioner som har blitt drept. Det er snakk om enkeltindividet og deres historier. Deres barn, deres familier, deres venner. Det er det som gjør det hele så ubegripelig personlig.

Reiseleder eller lærer?
Ja, takk - begge deler. Flere av Hvite bussers reiseledere er også lærere eller pedagoger. De har evnen til å formidle et innhold som er både dramatisk, tøff og voldsom på en måte som er kanskje litt enklere å begripe. Det er fantastisk godt og viktig at Hvite busser har reiseledere som Liv Berit, Solveig, Bjarne, Sissel og de andre, som gjør turen til en minneverdig opplevelse - på alle måter!

Jeg skal på tur igjen på søndag. Denne gangen er det en 3-dagers visningstur til Gdansk. Jeg vet ikke om jeg får skrevet noe på denne turen, men følg bare med!

Hilsen