Vel hjemme - og snart på tur igjen

Jeg er vel tilbake fra Berlin, og sitter igjen med mange tanker og gode erfaringer fra reisen. Erfaringene tar jeg med meg videre, slik at vi har til fremtidig turproduksjon. Vi har jo allerede påtegningsturer til Berlin, men vi skal kanskje gjøre noen endringer eller justeringer, slik at det blir enda mer attraktivt å velge nettopp Hvite busser når du skal på tur til kontinentet. Mer info kommer senere...

Det er ikke veldig lenge før jeg skal ut på tur igjen. Denne gangen går reisen til Gdansk, og det er en visningstur for lag og foreninger. Vi skal kjøre buss fra Porsgrunn, via Sandefjord-Strömstad, gjennom Sverige, før vi skal med den nye fergen Stena Vision fra Karlskrona til Gdynia. Vel framme i Polen, er det en kort kjøretur inn til Gdansk og ut til leirmuseet Stutthof, der bl.a. flere nordmenn satt fanget. Det blir også tid til litt tid på egenhånd i gamlebyen i Gdansk, før vi setter kursen nordover igjen.

Turen skal gå 27. - 29. mars. Synes du at din forening, organisasjon eller lag bør være representert på denne turen, så send meg en e-post til thomas@hvitebusser.no. Det er fortsatt noen ledige plasser!

La tankene fly

Dag 6

Det er hjemreisedag, og elevene er preget av turen. De fleste sover på bussen. Lytter til hver sin musikk eller stirrer utover det skiftende landskapet. Det er dagen for drømmer, ettertanker, ro. Hvordan skal man bearbeide alle disse inntrykkene? Kanskje først og fremst gjennom TID. Tid til å la alt synke inn. Men det er ikke bare de dystre minnene fra Stasifengselet, Sachsenhausen og Ravensbrück man husker. Det er vennskapet, det sosiale, latteren, alle butikkene, kanskje det første forsøket på å si et par setninger på tysk?

Jeg snakket med noen elever, og her er hva Terese, Ida Elisabeth og Eirin hadde å fortelle meg: Jeg spurte dem om de hadde forventninger før reisen, og de mente at besøket til tidsvitnet Alf på skolen i forkant, gjorde at de var spent på hva de kom til å oppleve. De hadde allerede hatt litt om 2. Verdenskrig, så litt av det de nå lærte var repetisjon. Spesielt innholdet om Berlin. En av dem hadde sågar begynt å lese boka med historien til Alf Knudsen, og var godt satt inn i historiene hans. Terese hadde vært på samme reise i 10. klasse, men den gangen var det uten tidsvitne. Hun sa hun fikk bedre utbytte av det denne gangen, men at det kanskje også hadde litt med alderen å gjøre. Alle tre hadde vært i Tyskland før. De syntes besøket var veldig spennende og lærerikt, og skulle kanskje ønske seg enda litt mer tid i leirene til å gå rundt og se. Elevene syntes det var en veldig spesiell stemning da vi hadde blomsterseremoni i de to leirene. De var enige om at de hadde lært mye av turen, og at det er viktig å ikke glemme historien og de konsekvensene noe slikt kan føre med seg.

Nå er turen over for denne gang – jeg håper jeg ser dere alle igjen ved en annen anledning, for dette var inspirerende!

En stor takk til Sissel og Bjarne, som gjorde en fantastisk jobb som reiseledere, til Alf Knudsen for sin varme og gode fortellerevne, til hans kone Signe, som alltid er ved hans side, og til lærerne, som bidrar til å gjøre opplevelsen stor for alle elevene.

En grå dag

Dag 5

Vi våknet opp til tunge skyer over Berlin i dag. Det virket ikke like kaldt som før, men litt surt. Når vi hadde kommet oss vel av gårde, fortalte Alf mer om sin tid i konsentrasjonsleire, og alle satt som tente skolelys og lyttet til de utroligste, selvopplevde fortellingene han kunne berette fra Auschwitz/Birkenau, Majdanek, Buchenwald og Sachsenhausen.

Da vi ankom sistnevnte minnested, var vi litt, men ikke veldig forberedt på det vi skulle få se, høre og oppleve. Jeg var forberedt på at besøket skulle gjøre inntrykk på elevene og meg selv, men at det var så sterkt å være tilstede på alle de plassene man visste at hundretusener av mennesker har lidd inhumant, var jeg ikke klar over. Det å se og være der hvor de ble stuet sammen, torturert og drept, burde får ethvert normalt menneske til å reagere med gru og avsky. Det var utrolig gripende å se Alf stoppe opp, ta av seg hatten og si lavmælt at det var her de satte opp den mobile galgen, og hvor personer fra hver brakke måtte gå forbi til skrekk og advarsel.

Det var også et veldig spesielt øyeblikk når vi nådde nordenden av leiren, der de henrettet folk gjennom nakkeskudd eller gass. Idet vi kom dit, begynte det å snø. Stille og rolig lavet snøen ned, og da vi forlot stedet, hadde det holdt opp å snø. Det var som om naturen selv ville fortelle oss noe. Besøket i Sachsenhausen ble avsluttet med at en av elevene leste dikt, og alle guttene la hver sin blomst på det norske minnesmerket. Jentene skulle senere gjøre det samme i Ravensbrück, og det var p.g.a. at det først og fremst i Sachsenhausen satt menn og tilsvarende kvinner i Ravensbrück. Vi avsluttet med ett minutts stillhet, og da kunne vi ha hørt en knappenål falle…

Vi reiste så med bussen til lunsjrestauranten Templiner Hof, som ligger i nærheten av Ravensbrück, og spiste et godt måltid før vi ble introdusert for kvinneleiren av Bjarne og Sissel. Vi så en gripende film med to overlevende norske kvinner, Magnhild og Nelly, og det de forteller er nesten ikke til å tro. At nazistene var så grove, umenneskelige og til tider sadistiske har jeg hørt om, men å få høre slike vitnesbyrd og se stedet de opplevde terroren, var ubeskrivelig.  Jeg fikk en kommentar av en av elevene: “Det er nesten for mye til å forstå. Jeg må ha lang tid før jeg klarer å fatte noe av dette. Det er viktig at vi ser dette, så det ikke skjer igjen”.

Vi avsluttet også her med en vakker blomsterseremoni, der jentene la på hver sin blomst i “Tårenes Hav” – innsjøen der asken fra krematoriet ble kastet.

Det var blitt sent på ettermiddagen, og tid for å rekke båten i Travemünde. De fleste syntes nok det var godt å slappe av med en god film i bussen, denne gangen en komedie.

Nå sitter jeg om bord i “Nils Holgersson”, og er helt utkjørt etter alle inntrykkene i løpet av dagen. Vi har spist et godt måltid middag, og de fleste er nok klare for en tidlig kveld på Østersjøen?

Blir denne byen noensinne ferdig?

Dag 4

En ting er helt sikkert: Denne byen er under stadig utvikling. Det bygges overalt, og spesielt i det tidligere Øst-Berlin kan man stadig se nye fremrykk av vestlig bygningsmasse. Butikker som H & M, Mango, Zara og andre kjente vestlige merkebutikker blir et stadig vanligere syn i alle deler av Berlin. Det har nærmest eksplodert siden sammenslåingen av Vest-Tyskland og DDR i 1990, og det blir liksom aldri ferdig... Spørsmålet er når berlinere mener at balansen er oppnådd (dvs. når øst har tilpasset seg vest).

Også når det gjelder historie og minnesmerker er det en enorm utvikling. Idag besøkte vi Holocaust-museet, som ble reist i 1992, og er reist til minne om europeiske jøder som ble drept under andre verdenskrig. Minnesmerket består av 2.711 sementklosser plassert på et ujevnt underlag over et område på 19.000 kvadratmeter.

Elevene ble spurt hva de følte at dette skal forestille, og det var omtrent like mange svar som ungdommer i gruppen - det er også det som er meningen...

Etter at vi hadde fått historien fortalt av en lokalguide ute, gikk vi ned i minnesmerket, der det er laget en fantastisk utstilling som viser hvordan jødene hadde det i ulike land, beskrivelser av jødiske familier og fremstillinger av konsentrasjonsleirer i Europa. Det var mange inntrykk, og vårt tidsvitne, Alf, kunne gi oss et helt utrolig supplement til informasjonen, ved at han fortalte hva han selv hadde opplevd. Det er ingen som kan beskrive alle de tankene som farer gjennom hodet på folk som besøker dette minnestedet. Forhåpentligvis får det en til å tenke litt lenger enn nesa rekker...

Ettermiddagens besøk var lagt til Historisk Museum, en vakker bygning som inneholder både permanente og kortere utstillinger. Vi besøkte en slik kort temautstilling som het Hitler og folket. Der fikk vi oppleve opptakten til krigen, hvorfor Hitler forherliget sin ideologi (vi så bl.a. første utgave av Mein Kampf), og kampanjene det nasjonalsosialistiske parti hadde for å vinne valget i 1933. Her fantes det uniformer fra nazi-Tyskland, filmer, bilder og mye annet som bekrefter den galskapen som Hitler var en foregangsmann for.

Nå er det bare kvelden igjen av vårt spennende Berlin-besøk, for i morgen tidlig setter vi nesen nordover igjen. Da skal vi til to av turens høydepunkter; Sachsenhausen og Ravensbrück. I morgen kveld er vi fremme i Travemünde, før vi går om bord i fergen som tar oss over Østersjøen til Trelleborg.

Jeg er usikker på om jeg får skrevet mer før jeg er tilbake i gamlelandet, men i verste fall kommer siste del av turen litt i etterkant (lørdag eller søndag)

Auf wiedersehen fra meg så langt i Berlin!

Inntrykk, smil og god mosjon

Dag 3

Dagen idag startet godt - etter en god natts søvn på vårt hotell - Park Inn. Et kjempebra hotell midt i hjertet av Berlin, på Alexanderplatz. Middagen i går var helt super - en buffet med alt mulig varmt og kaldt. Det samme kan jeg også si om frokosten. Det var godt (og ganske smart) å våkne uthvilt idag, for dagen skulle by på veldig mange inntrykk!

Gruppen ble delt i to, og første pulje satte kursen innover i gamle Øst-Berlin, til vi kom til et sted som for 22 år siden ikke eksisterte på kartet. Vi besøkte Gedenkstätte Hohenschönhausen, bedre kjent som Stasifengselet.

De fleste ble nok beveget av å høre om hvordan fangene ble torturert her - om de var skyldige eller uskyldige. Til å begynne med ble det utøvet fysisk tortur - og etter 1961 "bare" psykisk tortur. Det var flere som reagerte på hvor ung denne historien er, og hvor nylig alt ble til historie.

Vi ble så kjørt til det Sovjetiske minnesmerke, der vi møtte Per, rektor på Vestby vgs. Han tok oss gjennom historien av de siste dagene før Hitler begikk selvmord, og med en innlevelse og entusiasme som var helt strålende! Han hadde personlige opplevelser, bl.a. om da han tok med seg sine barn til Berlin før muren falt. Den spennende (og iskalde!) gåturen gikk bl.a. til Brandenburger Tor, der Ronald Reagan sa de berømte ordene "tear down this wall" i 1987, til Luftwaffes tidligere hovedkvarter, som idag huser Tysklands finansdepartement, grunnen der palasset til Joseph Goebbels sto, og der det idag er Holocaust-museum under bakken. Vi avsluttet den givende rundturen ved Checkpoint Charlie. Historietimen lokket frem smil, undring, forbauselse og forståelse. Tusen takk, Per! Nå fikk jeg også lyst til å studere mer om byen!

Dagen er ennå ikke over, og etter at denne rundturen var over, gikk alle hver til sitt. Jeg benyttet anledningen til å få med meg DDR-museet rett på den andre siden av Berlinerdomen. Spennende museum som viser mer om dagliglivet i gamle DDR. Jeg måtte jo smile når jeg så respatex-bord, brune sofaer og tv som stakk en halv meter bakover. Der var det også utstilt en Trabant og bilen som pampene brukte. Fint museum som gir deg et lite dypdykk i de kanskje litt mer trivielle ting i det daglige Øst-Tyskland. Spesielt etter å ha opplevd Stasifengselet, så etterlater det et inntrykk.

Fantastisk dag som både jeg og elevene har hatt utbytte av!

På tur til den spennende storbyen

Dag 2:

Vi var skikkelig tidlig på'n idag. Opp kl. 6, og kjempegod frokost om bord før vi kunne rulle bussen ut i Travemünde i Tyskland litt før 8. Det var mange trøtte, men likevel litt spente ansikter å se på veien, og heldigvis var våre to flinke reiseledere, Bjarne og Sissel, smarte nok til å la første 1 1/2 timene av turen være litt "sovetur". De fleste ungdommene (og jeg...!) hadde headsetet godt plantet i ørene og lyttet til hver vår favorittmusikk, mens det Nord-Tyske landskapet raste forbi langs autobahn.

Etter en stund var det tid for å ta en liten pause, og det ble på en bensinstasjon. Det var godt å strekke litt på beina, før vi tok fatt på siste etappe før lunsj. Denne var lagt til en sjarmerende, nokså typisk tysk restaurant som heter Remus, og som ligger i Oranienburg - bare noen steinkast fra minnestedet Sachsenhausen (som vi besøker på torsdag). Jeg skottet litt bort på Alf, vårt tidsvitne, for å liksom prøve å forestille meg hvilke tanker som går gjennom hodet hans når han kommer tilbake til et sted han har sittet 1/2 år av sitt liv. Men Alf kan ihvertfall fleipe litt om det, for han ba servitøren om en ekstra stor porsjon mat, fordi det hadde vært dårlig med mat når han hadde sittet i fangeleiren i nabolaget...

Vi satte nesen i retning av Berlin, og nå var det bare en kort bussreise unna. Selv om jeg har vært i denne storbyen tidligere, var det spennende å komme tilbake og se de flotte bygningene og det pulserende livet i denne historiske byen. Før vi ankom Berlin, fikk vi også se den gripende filmen om luftbroen til Berlin i 1948. Jeg ante ikke hvor nær byen var å komme på sovjetiske hender.

Vi fikk se Unter den Linden, Potsdamer Platz, riksdagsbygningen, Zoo (der isbjørnen Knut bor!), det nordiske ambassadekomplekset, og mye mer... Vi avsluttet med å sjekke inn på et veldig bra hotell som ligger på Alexanderplatz - midt i Berlin, og rett ved siden av fjernsynstårnet.

Nå er det rett før middag, og det er nok mange som gleder seg til middag, selv om vi så noen elever som spiste noen wurst'er tidligere. When in Rome...

Det er ikke alltid like langt gjennom Sverige

Dag 1
Spente ungdommer møtte opp en etter en og fikk plass i den fine dobbeltdekker-bussen fra Schau's Buss. Bussjåføren (eller Trond som han foretrekker å bli kalt), tok smilende imot de 70 elevene. Det er mange voksne med på denne reisen, og flere av lærerne har god erfaring fra disse turene.

12:00 Vi har nettopp passert svenskegrensen, og vårt tidsvitne Alf Knutsen har fortalt første del av sin gripende historie om hans opplevelser i fangenskap.

16:30 Nå er vi gode og mette etter å ha spist köttbullar på Björkäng Krog. Det er god stemning i bussen, og kilometrene raser avgårde. Nå er det tid for filmen "De andres liv" - en spennende film om Stasi rett før murens fall.

Om bord på MS Peter Pan: Vi er framme i Trelleborg, og slipper raskt og effektivt inn på fergen. Alle utenom meg var også kjempeflinke til å huske å ta med en liten bag med skifte til neste dag... Vi spiste et godt måltid, og merker at dagen har vært lang. Selv om mange benytter anledningen til å slappe av litt i salongene og kanskje spille litt kort eller prate litt, så er nok de fleste tidlig i seng i dag. Nå er det
bare å begynne å glede seg til vi kommer til Tyskland i morgen tidlig!


Dagen har egentlig gått utrolig fort!

Kofferten er pakket

Så var kofferten pakket, og jeg var klar for min første reise med Hvite busser. Jeg har nettopp begynt å jobbe for Hvite busser, og er veldig spent på hva jeg har i vente. Jeg vet jo at jeg skal med bussen gjennom Sverige og Nord-Tyskland til Berlin, og jeg vet jo at vi skal besøke mange spennende steder underveis. Det er alt det som skjer innimellom som jeg ikke vet noe om. Hvordan er reaksjonene, hvordan oppleves de sterke inntrykkene som venter oss i de tidligere konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbrück? Alt dette gjenstår å se. Men det som kanskje kommer til å gjøre sterkest inntrykk, blir kanskje å se hvordan elevene som er med på tur kommer til å få det. Jeg skal på tur med Vestby Videregående skole, og jeg er helt sikker på at de er enda mer spent enn meg. De har nok brukt lang tid på å forberede seg på turen.

De har sikkert snakket mye sammen og forberedt seg gjennom å lese bøker og den dokumentasjonen de bl.a. kan finne på nettsidene til Hvite busser.