En dags stillhet

Elever leser dikt i Auschwitz.

Meningsløst. Sykt. Vannvittig. Galskap av verste sort. Det er få ord som kan beskrive opplevelsene i Auschwitz og Birkenau. Men det er ett ord jeg spesielt sitter igjen med, og det er uvirkelig. Det er nesten umulig å fatte hvordan en liten gruppe maktsyke mennesker kan finne på så mye jævelskap som nazistene gjennomførte i disse leirene for total tilintetgjørelse.

Vi har blitt ført gjennom steder hvor menneskeskjebner knapt kan beskrives. Om tilstander som er helt umenneskelige. Om overlevelse og død - og om enkelte, veldig få lyspunkter innimellom. Historiene til vårt tidsvitne, Haakon Sørbye, er gode eksempler på det. Han satt ved siden av meg i bussen, og sa ettertenksomt: -"Jeg har vært utrolig heldig". "Jeg har vært heldig som har kommet meg gjennom alt dette". Han forteller om historier der han på et hjemmelaget sjakkbrett to ganger daglig spilte mot sin cellekamerat Arnulf Øverland, og hvordan han klarte seg ved å stadig melde seg frivillig til elektrikerarbeider eller annet. Han forteller også om at den eneste veien ut av fangenskapet i nazileirene var gjennom krematoriepipene...

Tidsvitnet Haakon Sørbye.

Dagen i dag kan vanskelig beskrives. Den må fordøyes, og inntrykkene kommer kanskje aldri til å bli forstått eller akseptert. De må bare være der som en del av hver enkelts historie. Dagen i dag har vært sterk, og flere tårer har blitt felt.

Vi slapp ut av leiren kl. 15. Mange kom aldri ut. Det må vi aldri glemme. Ett minutts stillhet.