La tankene fly

Dag 6

Det er hjemreisedag, og elevene er preget av turen. De fleste sover på bussen. Lytter til hver sin musikk eller stirrer utover det skiftende landskapet. Det er dagen for drømmer, ettertanker, ro. Hvordan skal man bearbeide alle disse inntrykkene? Kanskje først og fremst gjennom TID. Tid til å la alt synke inn. Men det er ikke bare de dystre minnene fra Stasifengselet, Sachsenhausen og Ravensbrück man husker. Det er vennskapet, det sosiale, latteren, alle butikkene, kanskje det første forsøket på å si et par setninger på tysk?

Jeg snakket med noen elever, og her er hva Terese, Ida Elisabeth og Eirin hadde å fortelle meg: Jeg spurte dem om de hadde forventninger før reisen, og de mente at besøket til tidsvitnet Alf på skolen i forkant, gjorde at de var spent på hva de kom til å oppleve. De hadde allerede hatt litt om 2. Verdenskrig, så litt av det de nå lærte var repetisjon. Spesielt innholdet om Berlin. En av dem hadde sågar begynt å lese boka med historien til Alf Knudsen, og var godt satt inn i historiene hans. Terese hadde vært på samme reise i 10. klasse, men den gangen var det uten tidsvitne. Hun sa hun fikk bedre utbytte av det denne gangen, men at det kanskje også hadde litt med alderen å gjøre. Alle tre hadde vært i Tyskland før. De syntes besøket var veldig spennende og lærerikt, og skulle kanskje ønske seg enda litt mer tid i leirene til å gå rundt og se. Elevene syntes det var en veldig spesiell stemning da vi hadde blomsterseremoni i de to leirene. De var enige om at de hadde lært mye av turen, og at det er viktig å ikke glemme historien og de konsekvensene noe slikt kan føre med seg.

Nå er turen over for denne gang – jeg håper jeg ser dere alle igjen ved en annen anledning, for dette var inspirerende!

En stor takk til Sissel og Bjarne, som gjorde en fantastisk jobb som reiseledere, til Alf Knudsen for sin varme og gode fortellerevne, til hans kone Signe, som alltid er ved hans side, og til lærerne, som bidrar til å gjøre opplevelsen stor for alle elevene.