Reisen er over, men tankene fortsetter

Det ble ikke noen muilgheter for å skrive i løpet av reisens to siste dager. Vi reiste fra hotellet på lørdag morgen, og Sachsenhausen var første stopp. Vi var de aller første som ankom, og det var en merkelig stillhet på en litt grå og kald morgen. Det var mange elever som ikke hadde kledd seg helt etter forholdene, men jeg tror nok de fleste skjønte at det å fryse litt et par timers tid, tross alt var ingenting i forhold til de forholdene fangene erfarte. De var nok også preget av stunden når vi hadde en minnemarkering ved det norske minnesmerket.

Det var godt å komme inn i en varm buss og kjøre en times tid til vi kom til Fürstenberg, hvor vi spiste et godt og varmt måltid tysk mat, og da var det litt lettere å ta fatt på kvinneleiren Ravensbrück. Jeg hadde inntrykk av at elevene syntes at det de ble fortalt her var sterkt, og spesielt historien om den lille bamsen og Guy Poirot rørte nok de fleste.

Vi hadde noen timers busskjøring igjen, og på vei til Travemünde, stoppet vi og spiste og provianterte litt snop og drikke. Det var ei liten jente som hadde hørt at eisenbein var veldig godt, så hun bestilte det. Sjokket var bokstavelig sagt enormt da hun så hvor diger denne steika var! Den kunne sikkert fint deles på åtte personer...

Vi ankom kaia i god tid før avgang, og til tross for at fergen var smekkfull, så fikk vi plass i restauranten nesten med det samme. Det var flere andre grupper fra Hvite busser der samtidig, så det var jo ekstra hyggelig å treffe kjente for meg og noen våre elever kunne gjøre seg kjent med. Det har forresten vært et fantastisk samhold mellom de tre skolene Vesong, Sagatun og Råde på denne turen. Ikke bare har de voksne funnet en fin samarbeidstone, men elevene kom også godt overens, og fikk seg kanskje noen venner for livet på denne turen? Hvem vet? Jeg tror ihvertfall det er mange Facebook-kontoer som fylles opp med nye venner nå...

Fergeturen gikk fint, og den siste dagen var det en ren transportetappe hjemover. Noen sov, andre spilte kort og pratet, og så så vi noen filmer. Det var vemodig for alle når vi kom fram til Råde, og Sagatun, som skulle videre over Hemsedalsfjellet til Balestrand, fikk vite at veien var stengt på grunn av snø. Jeg håper reisen gikk bra til slutt? Dere må gjerne legge ut en kommentar på hvordan det gikk med dere.

Jeg håper at tankene går videre fra denne turen - tilbake til opplevelsene, tilbake til tankene om hvordan de hadde det under nazi-Tyskland, tilbake til de flotte saltgruvene, til folkloren i Krakow, til de nye vennskapsbåndene dere har skapt. Nå er det på tide å tenke fremover - i retning av forsoning, fred, vennskap, godhet og samhørighet. Ikke glem at historien lett kan gjenta seg, hvis ikke vi alle holder egne øyne og ører åpne.

Takk for at jeg fikk være reiseleder for så fine ungdommer dere er! Jeg håper vi ses igjen en annen gang, enten på en skolereise eller på en temareise med Hvite busser for voksne.

Jeg har lagt ut bilder nå på Flickr.

Varm hilsen fra