Hjemme igjen - hva nå?

Når dere kommer hjem fra en reise med HVITE BUSSER, så har nok de aller fleste mange tanker i hodet. Det kan hende du er helt tom, og at minnene fra reisen dukker opp etterhvert, eller så har du kanskje vært veldig ivrig etter å fortelle venner og familie om dine opplevelser. Du husker nok sikkert at det ble vist filmer med dokumentasjon fra tidsvitner i bussen, og kanskje at vi snakket om hvor viktig det er at du tar personlig ansvar for at noe slikt ikke skal skje igjen.
Det er kanskje lett å tenke på reisen som et tilbakelagt stadium, og bare ha minnene herfra. Men har du tenkt på hvordan du vil ta tak i dette fremover? Det er viktig å bearbeide innholdet, slik at du kan bruke det til noe verdiskapende og meningsfylt.

Det kan i den sammenhengen være et godt tips å ta en titt på hva HVITE BUSSER anbefaler her.  Lykke til!

Reisen er over, men tankene fortsetter

Det ble ikke noen muilgheter for å skrive i løpet av reisens to siste dager. Vi reiste fra hotellet på lørdag morgen, og Sachsenhausen var første stopp. Vi var de aller første som ankom, og det var en merkelig stillhet på en litt grå og kald morgen. Det var mange elever som ikke hadde kledd seg helt etter forholdene, men jeg tror nok de fleste skjønte at det å fryse litt et par timers tid, tross alt var ingenting i forhold til de forholdene fangene erfarte. De var nok også preget av stunden når vi hadde en minnemarkering ved det norske minnesmerket.

Det var godt å komme inn i en varm buss og kjøre en times tid til vi kom til Fürstenberg, hvor vi spiste et godt og varmt måltid tysk mat, og da var det litt lettere å ta fatt på kvinneleiren Ravensbrück. Jeg hadde inntrykk av at elevene syntes at det de ble fortalt her var sterkt, og spesielt historien om den lille bamsen og Guy Poirot rørte nok de fleste.

Vi hadde noen timers busskjøring igjen, og på vei til Travemünde, stoppet vi og spiste og provianterte litt snop og drikke. Det var ei liten jente som hadde hørt at eisenbein var veldig godt, så hun bestilte det. Sjokket var bokstavelig sagt enormt da hun så hvor diger denne steika var! Den kunne sikkert fint deles på åtte personer...

Vi ankom kaia i god tid før avgang, og til tross for at fergen var smekkfull, så fikk vi plass i restauranten nesten med det samme. Det var flere andre grupper fra Hvite busser der samtidig, så det var jo ekstra hyggelig å treffe kjente for meg og noen våre elever kunne gjøre seg kjent med. Det har forresten vært et fantastisk samhold mellom de tre skolene Vesong, Sagatun og Råde på denne turen. Ikke bare har de voksne funnet en fin samarbeidstone, men elevene kom også godt overens, og fikk seg kanskje noen venner for livet på denne turen? Hvem vet? Jeg tror ihvertfall det er mange Facebook-kontoer som fylles opp med nye venner nå...

Fergeturen gikk fint, og den siste dagen var det en ren transportetappe hjemover. Noen sov, andre spilte kort og pratet, og så så vi noen filmer. Det var vemodig for alle når vi kom fram til Råde, og Sagatun, som skulle videre over Hemsedalsfjellet til Balestrand, fikk vite at veien var stengt på grunn av snø. Jeg håper reisen gikk bra til slutt? Dere må gjerne legge ut en kommentar på hvordan det gikk med dere.

Jeg håper at tankene går videre fra denne turen - tilbake til opplevelsene, tilbake til tankene om hvordan de hadde det under nazi-Tyskland, tilbake til de flotte saltgruvene, til folkloren i Krakow, til de nye vennskapsbåndene dere har skapt. Nå er det på tide å tenke fremover - i retning av forsoning, fred, vennskap, godhet og samhørighet. Ikke glem at historien lett kan gjenta seg, hvis ikke vi alle holder egne øyne og ører åpne.

Takk for at jeg fikk være reiseleder for så fine ungdommer dere er! Jeg håper vi ses igjen en annen gang, enten på en skolereise eller på en temareise med Hvite busser for voksne.

Jeg har lagt ut bilder nå på Flickr.

Varm hilsen fra

Og Berlin var ikke bare shopping

Vi våknet til en iskald morgen i Berlin, altså i forhold til den sommeren vi nå åpenbart har lagt bak oss. Heldigvis fikk vi ikke mer av den åpne, våte himmelen vi hadde i går kveld, og det var til og med litt sol. Idag har de fått se East Side Gallery, Alexanderplatz, Unter den Linden, Brandenburger Tor, Holocaust-monumentet, riksdagen, Checkpoint Charlie og mye, mye mer. Jeg spurte noen av ungdommene hva de likte best, og det var shoppingen på Kurfuerstendamm... Det var tre jenter jeg spurte, da! Men de var veldig søte og unnskyldte seg litt med å si at de syntes det var fint ved Pariser Platz. Det var også en annen som spurte hvem Brandenburger Tor var. De tre skolene hadde veldig lyst til å ta en tur opp i fjernsynstårnet, så da satte vi av tid til det. Jeg møtte ei jente og en gutt fra ulike skoler som kom sammen inn i heisen. De var veldig lei seg for at uka hadde gått så fort, og ville gjerne bli litt til... Da jeg kom ned, sto flere og spilte biljard, fussball og bowling sammen. Det var tydelig at de storkoste seg sammen, og har funnet tonen på tvers av skolene. Jeg har rukket å bli veldig glad i denne gruppen også, og det blir nok vemodig å ta farvel med de fine ungdommene. Jeg er så imponert over hvor reflekterte veldig mange av dem tross alt er, og det er tydelig at de har fått med seg ett og annet om den kalde krigen på skolen. I morgen er det avreise tidlig, for vi skal til både Sachsenhausen og Ravensbrueck, før vi setter kursen for fergen som skal ta oss til Sverige. Vet ikke når jeg får skrevet neste gang, men så snart som mulig skriver jeg siste del av denne reisen, og legger ut bilder på Flickr. Følg med, følg med!

Frem og tilbake er like langt...

...eller gjerne dobbelt så langt. Er tilbake i Berlin nå, etter en lang reise. Det ble en vemodig start på dagen i dag. Jeg tok farvel med ungdommene og de voksne fra Skøyenåsen Skole, og etter klemmer og koselige tilbakemeldinger, satte de avgårde til saltgruvene. I dag er Vesong, Sagatun og Råde skoler sammen i min nye gruppe, og vi har kjørt til Berlin fra Krakow i dag. Dagen startet ikke helt uten komplikasjoner, for først var det en som hadde mistet passet i går kveld, og i dag morges var det en som hadde glemt passet på rommet. Vi måtte snu, men det ble ikke noen særlig forsinkelse. Jeg fikk ringt ambassaden i Berlin, og de fikser reisebevis for den som mistet passet sitt. De var vennligheten selv! Så serviceinnstilt og hyggelig skal du lete lenge etter! Jeg ga dem alle personalia til han som mistet passet, og da kan de dra ned der og hente i morgen tidlig. Regner med at det blir klart omtrent samtidig med vår byrundtur. Vi kom oss fint avgårde, og har hatt en bra tur langs landeveien. Første stopp var ved et kjøpesenter i utkanten av Wroclaw, og der kunne man kjøpe alt fra skjorter fra Cubus til sofa fra IKEA. Heldigvis var det ingen som kom med det siste, for nå begynner bussen å bli full... Etter noen timer var vi i Tyskland, og vi ankom hotellet for en times tid siden. Sommeren har måttet slippe taket, og nå regner det her. Alle har det bra, og nå gleder vi oss til middag, som vi skal spise i hotellets bowlingsal...(!) Bis morgen!

Byen med de vennlige ansiktene

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har inntrykk av at befolkningen i Krakow er ekstra vennlige. Jeg synes det virker som om man møter smil og vennlighet overalt. Det er ikke alle som snakker flytende engelsk, men jeg snakker jo ikke flytende polsk, for den saks skyld... Idag ble det en litt annerledes dag. Jeg byttet gruppe allerede på morgenkvisten idag, og dermed ble det saltgruvene på formiddagen. For et fantastisk sted! det er helt utrolig å gå der nede og tenke på alt det arbeidet som ligger bak de vakre utsmykningene der, og alt er laget av gruvearbeiderne - på fritiden! Man kan forresten ta med seg så mye salt man bare orker helt gratis, men det er bare hvis man slikker veggene... Man kan selvfølgelig kjøpe grovt salt i fine poser oppe på gateplan også. Det kan kanskje hende at det er noen som har sikret julepresangen til mamma eller pappa der. For dem som ikke gjorde det i Wieliczka, så var det gode muligheter om ettermiddagen i Krakow sentrum. Det har vært god tid til shopping i dag, og de har kunnet kjøpe merkeklær i kjente butikker, trefigurer fra markedet, eller bare brukt penger på McDonald's... Om noen få timer skal vi på folklore, og da får vi se om shoppingbeina til kidsa orker en svingom?

Endelig i Krakow!

En lang dag - men fantastisk godt å komme frem til denne flotte byen! Det blir nok ikke en lang fortelling om hva som har skjedd i dag, men alle har det kjempefint og litt trøtte. Nå skal vi prøve å få en god natts søvn, før vi skal til Auschwitz i morgen. Det kan hende jeg selv må over til den andre gruppen, og bli med til saltgruvene i stedet, men det vet jeg i morgen tidlig. Skikkelig varm dag i dag, opp til 30 grader i sola! Skulle ikke tro det var oktober... Skal hilse alle mine lesere fra flere reiselederne som er her nede - og det er mange!

Gratulerer med dagen, Tyskland!

Jeg var veldig spent på hvordan denne dagen skulle bli, for vi hadde egentlig lagt inn litt shopping i programmet i dag. Men siden det er Tysklands nasjonaldag i dag, så er alle butikker stengt... Vi satte likevel i gang med sightseeing som vi skulle - East Side Gallery, Unter den Linden og til Holocaust-monumentet, og der passet det fint med en pause. Her fikk elevene oppleve dette spesielt minnesmerket, og samtidig satte vi av tid til å se på det yrende folkelivet rundt Pariser Platz og Brandenburger Tor, hele veien ned langs 17. Juni-gaten. Etterpå så de Potsdamer Platz og Kudamm, før vi stoppet på Checkpoint Charlie. Det var ekstra givende at en av lærerne kunne fortelle egenopplevde beretninger fra kryssing av sektorgrensen i 1976! Nå er vi tilbake på hotellet, og middag står for tur. Det er litt trist å forlate denne spennende byen, men i morgen skal vi jo til Polen! Det virker som om elevene har hatt en veldig bra dag i dag, og de er nesten like engasjerte som de var i minnestedene i går... Det er en fantastisk fin gjeng, som det er veldig hyggelig å ha med på tur!